Min syhistorie starter høsten i fjor da jeg fikk så lyst til å sy vognpose til snuppa mi som hun kunne ha til å sove i ute i barnehagen. Så jeg duret avgårde til Lefdal og kjøpte den billigste dem hadde, eller, dem hadde vel bare en type. Stoff, dyne og glidelås ble også kjøpt inn og etter mye strev ble det da til slutt en pose ut av det (bilde ligger i første innlegg her på bloggen, eller under "poser").
AEG, det er utrolig at jeg en gang i tiden var fornøyd med denne. Den har en del feil som jeg etterhvert som jeg oppdaget dem lærte meg å leve med. Den liker blant annet kun en type tråd. Får den en annen type tråd hopper den over sting og blir helt i ulage. Det er i tillegg noe feil med spolehuset så plutselig mister den trådspenningen. Den knekker nåla hvis man syr bakover, så det ble mye manuell sying ved å holde ryggeknappen inne og vri på hjulet. Dette ble jo veldig knotete, for da hadde jeg ingen hender til å holde på det jeg drev og sydde på. Også bråker den veldig. Men denne AEG'en har da virkelig fått kjørt seg tross sin litt vanskelige personlighet. Den har klart seg gjennom opptil flere vognposer og en mei tai. Den har nesten gått ut vinduet noen ganger, spesielt på de 2 første posene, men det var ikke maskinens skyld, i hovedsak hvertfall. Men jeg lærte nå veldig mye.
Så var jeg så utrolig heldig å få låne en Singer. Tusen takk snille snille Bente. Med denne opplevde jeg sann syglede. Å sy med denne var som å sy i smør, og ikke i en kjøkkenskuff som jeg var vant med til fra AEG'en. Den er elektronisk, har masse knapper til pyntesømmer og figurer og alfabet. Jeg har vel aldri knekket nåla med denne en eneste gang (jo, noen tvillingnåler bare). Og den er sterk og veldig god å sy med. Synes jeg. Den var en tur på rep hos Lillestrøm sysenter pga noe feil med nålestanga (så da vet du det Bente), men nå er alt i skjønneste orden igjen. Den fikk seg også en service. Og mens den var på "sykehuset" prøvde jeg meg på AEG'en igjen, for jeg var midt i et prosjekt, men det kom ikke på tale, jeg nektet å sy noe med den, fy flate for et rakleverk. Så var det ei snill sydame fra sykroken som forbarmet seg over meg og jeg fikk låne en av hennes maskiner så lenge. Takk igjen Happy, det var veldig snilt av deg! Jeg kommer til å savne Singeren, den ga meg så mye glede, også var den så snill og grei!
Men etterhvert så ble jeg så lei av å ikke ha min egen ordentlige maskin. Det er ikke noe gøy å låne slikt over lengre tid, og eieren begynte å snakke på at hun trengte den til å sy noen gardiner. Så nå har jeg endelig tatt skrittet og kjøpt meg min egen maskin! Janome Jubilee 85! Jeg åpna eska i går, har lest igjennom instruksjonsheftet og har såvidt begynt å sy en bukse, så vi er ennå på "bli-kjent"-stadiet. Men til nå er jeg fornøyd. Den har automatisk knapphull og en haug med pyntesømmer og det ene med det andre. Gleder meg til å sette meg bedre inn i den og prøve ut forskjellig. :)
2 kommentarer:
Så artig lesning:) Du har jo en fin liten symaskin-historie bak deg. Gratulerer med ny maskin (sånn har jeg også...)
Så godt at du ikkje tok skrekken når du fekk bratt kurve med AEG-en til å begynne med i karrieren din. No har du vel hatt god tid til å bli kjent med nymaskina òg.
Legg inn en kommentar